Intervju
Å
få Sissel tilbake
Vi
har intervjuet noen i klassen og Sissel om hvordan det er å ha henne tilbake og
hvordan det er for henne og komme tilbake. De guttene vi har intervjuet er Nicklas,
Marcus G, Mats og Arkan.
Her
er intervjuet med Sissel:
-Hvordan
var det å komme tilbake til 7.trinn? spør vi.
-Det var veldig gøy. Og jeg syntes at jeg fikk veldig god
mottakelse fra dere, svarer Sissel.
-Hvordan
var det å skade seg, var det skummelt? spør vi.
-Ja, det var veldig skummelt, og jeg tenkte bare på at jeg ikke
skulle bli lam i armene, svarer Sissel.
-Hvordan var det å være uten oss, savnet du
oss? spør vi.
-Ja, jeg savnet dere, og det var veldig godt å komme og besøke
dere så ofte. Og jeg tenkte: Jeg må skynde meg å bli frisk, svarer Sissel.
-Tok
du mange medisiner, spør vi.
- Ja, det gjorde jeg, svarer Sissel.
Her
er intervjuet med de andre:
-Hvordan
var det for dere å få Sissel tilbake? spør vi.
-Jeg ble lettet, svarer Nicklas.
-Jeg ble glad for å høre at alt gikk bra med henne, svarer Marcus
G.
- Gøy å vite at ho hadde blitt bedre, sier Arkan.
- Da slipper vi å ha vikar, svarer Mats.
-Hvordan
var det med alle vikarene?
-
Jeg syntes det var slitsomt. De visste ikke våre rutiner, svarer
Nicklas.
-
De underviste ikke på samme måte som Sissel, svarer Marcus G.
-
Bra, men Sissel er best! svarer Arkan.
-
Det var helt greit fordi vi fikk pepperkaker av Berit, hvis vi
var flinke, svarte Mats.
-Føler dere at dere har mistet litt
norskkunnskap eller blitt dårligere på noen måte?
-Ingen kommentar, svarer Nicklas.
-Jeg har ikke akkurat blitt noe bedre, men ikke dårligere
heller, svarer Marcus G.
- Nei, men jeg lærte ikke mere heller, svarte Mats.
- Jeg har ikke blitt bedre pga. jeg er vant til Sissels undervisningsmetode,
svarer Arkan.
-Betyr
Sissel mye for dere?
-Ja, fordi jeg har blitt glad i ho, og vi har et sterkt bånd,
svarer Nicklas.
- Ja, fordi hun er en flink lærer og er alltid blid, svarer
Marcus G.
- Ja, veldig mye, svarer Arkan.
-Ja jeg syntes hun er snill, og hun er kontakt læreren min, sier
Mats.
Skrevet
av Helene og Inger Kristine
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar